Tragediens vindu

 

Matri & allegri

Fjorårssesongen

Milan gikk inn til sommeren som et av Europas store formlag. Det ble kun ett tap på de siste 20 kampene og man vant hele 17 av de siste 25 kampene. Etter å ha levert den dårligste seriestarten på 70 år begynte Allegri & co å levere resultater på svært høyt nivå. El Shaarawy leverte en fantastisk høstsesong før Balotelli ble hentet inn og herjet fritt i andre halvdel av sesongen. I denne angrepstrioen viste også M’baye Niang at han har et stort potensiale, selv om det virkelige gjennombruddet foreløpig lar vente på seg. Lengre bak på banen har Mattia de Sciglio blitt kalt «den nye Maldini» ved flere anledninger og fått sin debut på det italienske landslaget i likhet med Stephan El Shaarawy.

Galliani og Berlusconi har selvsagt merket seg at disse unge guttene viste prov på store ting og bestemte seg derfor for å annonsere at Milan skulle innføre en ny ungdomsprofil. Målet var å utelukkende signere spillere under 23 år med en spennende fremtid foran seg. Slik skulle Milan igjen kunne etablere seg som et europeisk topplag i løpet av et par år og denne tanken er på mange måter den eneste realistiske veien tilbake til toppen slik dagens økonomiske situasjon er. Grunnlaget som ble lagt med spillerne nevnt ovenfor skulle være starten på det nye prosjektet og som sagt tydet prestasjonene på vårsesongen på at dette var et prosjekt som kunne bli en suksess.

Starten på prosjektet

Utover våren ble det også klart at Milans signeringer stemte overens med prosjektet. Ricardo Saponara herjet i Serie B den foregående sesongen og den offensive midtbanespilleren scoret 13 mål og assisterte 15 mål for Empoli i 12/13-sesongen. Han ble i januar bekreftet klar for Milan, men kom ikke før i sommer da en del av avtalen var at han skulle forbli i Empoli ut sesongen. Senere i januar ble det også klart at den da 21 år gamle Bartosz Salamon var klar for Milan etter svært lovende takter i Brescia.

Like før sommervinduet åpnet ble også Jherson Vergara Amu bekreftet som Milan-spiller. 94-modellen blir beskrevet som et stort stoppertalent og det er knyttet store forhåpninger til spilleren som nå spiller med Thiago Silvas gamle nummer. Den da 18 år gamle Vergara var blant annet en av de beste spillerne for vinnernasjonen Colombia under det Sør-Amerikanske U21-mesterskapet . Nok en signering som stemte overens med ungdomsprofilen man nå hadde lagt opp til.

Den 1. juli åpnet vinduet og en uke senere ble 23 år gamle Andrea Poli annonsert som en av Milans nye spillere. Nok en spiller som stemte overens med den nye profilen og en relativt beskjeden prislapp til tross for at han i en årrekke har vært fast på yngre landslag og nå er en del av Italias A-landslag. Her ble riktignok nykjøpte Salamon en del av avtalen, men dette var forsvarlig med tanke på kvaliteten på Poli. I løpet av sommeren ble også de to 18 år gamle ungguttene Andrea Petagna og Bryan Cristante hentet opp i A-laget for å erstatte Bojan og Ambrosini. Snittalderen i troppen var nede i sitt laveste i manns minne og stammen i laget var bygget rundt en lovende gjeng unggutter og med fornuftige backup-løsninger hvor ungguttene også var tiltenkt en rolle.

I utgangen av juli virket man virkelig å være på rett kjøl og klubben så etter den riktige typen spillerne, man hadde fått ryddet litt i stallen og de lovende ungguttene fra Primavera og lignende.  Fjorårskjøpet Gabriel så ut til å bli prioritert som 2. keeper til tross for at han er bare 20 år gammel og prosjektet så ut til å bli en realitet. Så kom august.

Slutten av prosjektet

Et halvt år etter at man signaliserte et ønske om å bare hente spillere under 23 år og satse på ungdommen ble Matias Silvestre presentert som Milan-spiller. Den 1. august ble det klart at han kom fra byrival Inter på lån. En signering som isolert sett er helt grei. 28-åring som har prestert bra i Serie A tidligere og vil være en god backup-løsning uten at man trenger å betale store summer for argentineren. Ting så fremdeles ikke dumt ut og Milan var i samtaler med flere spillere som ville vært svært gode signeringer. 21 år gamle Adem Ljajic var blant annet et hett navn, men den neste signeringen var slett ingen 21-åring.

Da Gabriel ble langtidsskadet i løpet av oppkjøringen hentet Milan en ny keeper. 35 år gamle Ferdinando Coppola ble signert som tredjekeeper, hvilket medfører at Marco Amelia er andrekeeper frem til Gabriel igjen er skadefri. Amelia som andrekeeper er helt greit, men det å hente inn en 35 år gammel mann for å være reserve for reserven er meningsløst. Coppola har vært i Milan i to perioder tidligere og har spilt null offisielle kamper for klubben. Man har ikke behov for en midlertidig tredjekeeper og skulle krisen først oppstå har man primavera-keepere som kunne fått sjansen i et ungdomsprosjekt. Nå sitter man i stedet igjen med en 35 år gammel førstekeeper, en uønsket andrekeeper, en 35 år gammel tredjekeeper og en skadet unggutt som skal ha en plass i dette hierarkiet når han er tilbake. Nå begynte varsellampene så smått å lyse.

Alarmen gikk dog ikke før vinduet var i ferd med å stenge. Den 30. august våknet man til sjokknyheten om at Kevin-Prince Boateng, som bare to dager tidligere hadde sendt Milan til Champions League, var solgt til Schalke 04. 26-åringen var den beste toveis midtbanespilleren i Milan, men han ble flyttet ut på kanten og det skal også ha vært noen uoverensstemmelser med Allegri. Personlig er jeg uenig i salget, spesielt når man ikke fikk mer enn 10-12 millioner euro, men det er forståelig. Det er dog katastrofalt at man samme dag fikk presentert en ny spiller for samme prislapp og man føler seg ranet.

Uforståelige overganger

Alessandro Matri kostet Milan 12 millioner euro og vil tjene 2,6 millioner euro i året på en 4-årskontrakt. For to uker siden ble Matri 29 år og dermed vil Milan totalt ha betalt 22,4 millioner for Matris tjenester i det han har blitt 33 år. Når man henter en 30-åring for en slik sum takker man farvel til ungdomsprosjektet. Adem Ljajic gikk til Roma for samme sum og tjener antagelig mindre enn hva Matri tjener. Det er for meg ufattelig at man ikke er villig til å betale 12 mill € for Ljajic for så å signere Matri for samme sum når 21-åringen ikke bare har et kjempepotensial, men også er bedre på nåværende tidspunkt. Tevez gikk forøvrig for samme sum til Juventus. Kvalitetsforskjellen mellom Juves første- og femtevalg er åpenbart ganske stor.

Enda mer uforståelig blir det når man har en Giampaolo Pazzini i samme tropp og Andrea Petagna var et lovende alternativ. Det er dog ikke like uforståelig som at Milan velger å hente en spiller som Valter Birsa dagen før vinduet stenger. Den 27 år gamle slovaken har ikke fått spille i Genoa de siste sesongene og vil neppe tilføre Milan noe som helst. Håpet var å bli kvitt Bakaye Traore som en del av avtalen, men det lyktes man ikke med og dermed ble Milan-gutten Antonini sendt motsatt vei. Forstå det den som kan. Traoré ser forøvrig ut til å bli solgt innen en uke etter at overgangsvinduet stengte, også det virker ganske talentløst.

En gammel stjerne vender hjem

På markedets siste dag kom det dog en nyhet som vekket glede hos mange Milan-supportere. Kaká, spilleren som i sin tid ble tidenes dyreste fotballspiller, returnerer etter 4 år i Real Madrid. Overgangssummen er utelukkende prestasjonsbasert og vil maksimalt bli 5 millioner euro i tillegg til at brasilianeren har mer enn halvert lønnsslippen han hevet i Madrid. Han vil uansett tjene like mye som Balotelli og koster dermed minimum 8 millioner euro på de to sesongene han har signert for. Man vil tjene penger på draktsalg og salg av billetter som gjør dette til en økonomisk forsvarlig kontrakt og dette er en avtale som på mange måter ser bra ut for Milan.

Spørsmålet er dog om man får kvalitet eller nostalgi. Kaká er fremdeles en god spiller, men det er over 5 år siden han ble kåret verdens beste fotballspiller og man kunne antagelig fått en spiller av samme kvalitet, men med et større potensial enn hva Kaká har nå. Jeg er todelt til Kaká-overgangen. Jeg tror han vil levere ganske godt og han vil tilføre laget en ny dimensjon i sesongen som kommer, men det at man henter Kaká fremfor en annen er jeg ikke nødvendigvis så positiv til.

Konsekvenser

Det at man henter inn Kaká, og Matri, medfører at talentprosjektet skrinlegges og at man bytter formasjon. Det spennende 4-3-3-laget hvor man hadde gjort gode signeringer før sommeren er plutselig blitt et 4-3-1-2-lag med Matri og Kaká inne på laget. Man hentet ikke Ljajic og etter dagens uttalelser fra Galliani er det også usikkert om Honda kommer i januar.

Det er usikkert hvor fjorårets høstspiller, El Shaarawy, skal få plass. Han har selv sagt at han kan spille spiss og at han også kan tilpasse seg en rolle som trequartista, men for øyeblikket ser det ut til at et av verdens største talenter blir å finne på benken. Niang er også et stort talent, men veien til spilletid virker nå lang og han var nært å forlate klubben før vinduet stengte. Petagna ble på sin side lånt ut og av de mange talentfulle angriperne er det plutselig bare Balotelli som ser ut til å få plass i laget. Med spillere som Matri og Kaká på laget er ikke Milan betydelig forsterket og fremtidsutsiktene ser langt mørkere ut da man igjen må bytte ut disse spillerne om kort tid.

For å konstituere at man nå har gitt opp talentprosjektet har Niang blitt utelatt fra CL-troppen ved en feiltagelse og Saponara ble ikke tatt ut selv om man fant plass til nysigneringen Valter Birsa. Birsa er hovedsaklig en kantspiller og passer ikke inn i den nye formasjonen, er 27 år og ikke god nok for Genoa. At han prioriteres foran den mest lovende spilleren fra fjorårets Serie B er for meg helt ubegripelig og det hele virker planløst.

Det later i alle fall til at sommerens signeringer er gjort for å passe inn i Allegris Milan, hvor man nå går tilbake til formasjonen han brukte i Cagliari og henter Matri som leverte godt under Allegris ledelse i nevnte klubb. Dette er i utgangspunktet en god tanke, men når man vet at Allegri har vært på kanten til å få sparken som Milan-trener gjentatte ganger kan man spørre seg hvor godt man har planlagt disse innkjøpene ved et eventuelt manager-skifte. Jeg er veldig skeptisk til sommerens overganger og det er tungt å se et talentfullt mannskap bli ofret for å hente inn spillere som kanskje er bedre.

Tiden fremover

Man skal dog ikke svartmale helt. Milan har fortsatt en hel haug med store talenter i stallen, selv om de nok har havnet litt lengre bak i køen enn hva de var før vinduet åpnet. El Shaarawy, Niang, De Sciglio, Vergara og Saponara er fremdeles i troppen og med spillere som skal rett inn i førstelaget er det mulig at presset på de unge guttene blir mindre enn det ville vært. Jeg tror at det talentfulle laget man så ut til å prioritere ville prestert, men Kaká er fort en spiller som kan utgjøre en stor forskjell denne sesongen. Man kan anse dette overgangsvinduet som en brems i talentprosjektet, men det er ikke umulig at ungguttene vil få mange sjanser denne sesongen og at vi dermed kan ha et håp om å returnere til toppen uten at enorme pengesummer må brukes.