Legenden Paolo Maldini

Paolo Cesare Maldini ble født den 26. Juni i 1968 i Milano. Byen hvor hans far, Cesare, spilte i store deler av sin karriere. Paolo ble altså født inn i en familie hvor fotball stod høyt i kurs, men Cesare ville ikke tvinge Paolo til å spille fotball, og den kommende legenden startet faktisk ikke med organisert fotball før han ble 10 år. Før det spilte unge Paolo løkkefotball, og hadde kun ”lekt” seg med ballen i sine første år på jorden. Det var ingen tvil om at han hadde talent, og med tiden bestemte han seg for å begynne med organisert fotball. Faren tok han da med på prøvespill hos sin gamle klubb, Associazione Calcio Milan, og Paolo imponerte stort som høyreving.
Etter kun tre dager var høyrevingen Maldini klar for den italienske storklubben, og daværende juniortrener i Milan, Fabio Capello, hadde følgende å si om talentet:

Han var helt unik fysisk. Han var sterk, og hadde glimrende reflekser. Han manglet litt styrke i overkroppen for å kunne bli ordentlig god i lufta. Vi jobbet med det, men alt annet hadde denne gutten allerede innabords.

På den tiden var det Juve-spilleren Roberto Bettega som var Maldinis store favoritt. Spissen som dunket inn mål for ”Den Gamle Dame” skulle vise seg å være en ganske annerledes spiller enn det Maldini med tiden skulle bli.

Paolo hadde følgende å si om sin tid som ungdoms-spiller for Milan:

Jeg har ikke fått noe gratis! Du blir ikke fotballspiller av å ha Maldini som etternavn og en berømt far. Spesielt som tenåring fikk jeg høre mye stygt fra tilskuerne i lokale turneringer rundt i Nord-Italia. Det sto som regel i lokalavisa at Maldinis sønn skulle spille, og foreldrene til motstanderne var ikke spesielt saklige. Det var umulig å ikke høre på dem, ettersom det bare var 30-40 tilskuere på kampene.

Alt var altså ikke bare fryd og gammen for den unge Rossonerien, men ifølge hans far taklet han alltid det utenomsportslige svært godt, og klarte å fokusere på seg selv og laget.
Ifølge Paolo selv var svensken Nils Liedholm en av hans viktigste støttespillere som tenåring i klubben. Den tidligere storscoreren var Milan-trener på daværende tidspunkt, og viste stor tro på Paolos ferdigheter. Den daværende bautaen i Milan-forsvaret, Franco Baresi, blir av mange sett på som en av de som må ha påvirket Maldini mest som spiller, men ifølge Baresi selv har han aldri ytt noen spesiell hjelp til Maldini. Grunnen skal være at Paolo aldri hadde noe behov for hjelp.

Maldini ble tidlig kjent som en svært stabil spiller, og hadde så godt som aldri en dårlig dag. Han agerte aldri på en hodeløs måte, og pådro seg svært få kort, selv etter omskoleringen som førte til at Paolo ble midtstopper, da farten ikke lenger var det den en gang var.

La oss gå tilbake til den 20. Januar i 1985. Det er fem minutter igjen av Serie A-kampen mellom Milan og Udinese, og inn på banen kommer en 16-åring. Unggutten tar plass på høyreback, og etter få sekunder får han sin første ballberøring. Han sender en rolig pasning tilbake til keeper, og finner igjen posisjonen sin.

Slik startet Paolo Maldinis fotballkarriere, like rolig som personen selv er. På dette skulle det bygge seg en vanvittig karriere! Som 17-åring spilte han fast på venstrebacken hos de røde i Milano. Liedholm viste stor tro på spilleren, og ble ikke skuffet! Maldini imponerte så mye at han som 18-åring debuterte på Italias landslag, og i sin tredje sesong hos AC Milan tok Maldini sitt første seriemesterskap. Sesongen etter var han med på å vinne Serievinner-cupen, og med det samme tok laget med seg en Supercup-pokal, et gull i VM for klubblag og seier i Suppercoppaen.

Sesongen etter var han med på å vinne 3 av de 5 pokalene han hadde vunnet tidligere, men seriegullene lot vente på seg. Det neste kom først i 1991, men i mellom 1991 og 1996 var Paolo med på å vinne hele 4 seriegull, 3 Supercoppaer, Serievinner-cupen og VM for klubblag. I 1994 ble Maldini den første forsvarsspilleren som vant World Soccer Magazines ”Player of the Year-kåring”, og man begynte å ane konturene av en legende.

1997 skulle bli et stort år for Maldini, etter Baresis avgang var det klart for at Il Capitano endelig skulle få kapteinsbåndet på permanent basis. I sin andre sesong som kaptein ledet Maldini laget til nok et seriegull. I løpet av de neste 10 årene skulle laget høste ikke mindre enn 7 nye gull, deriblant 2 Champions League-seire. I 2003 kunne Maldini for første gang løfte CL-trofeet som kaptein, nøyaktig 40 år etter at hans far hadde oppnådd det samme.
Til tross for at Maldini ble kaptein i klubblaget først som 29-åring hadde han allerede vært kaptein på landslaget i 4 år på daværende tidspunkt. Til tross for en lang internasjonal karriere vant Maldini, utrolig nok, aldri noe med landslaget. I 2002 sluttet Maldini som landslagsspiller, og han kom aldri nærmere et gull enn finalen mot Frankrike i 2000(EM). Til tross for at han aldri vant mottok han flere priser for sin deltagelse på landslaget, blant annet ble han kåret til Europas beste U-21 spiller i 89’, og var gjentatte ganger med på turneringens lag i internasjonale turneringer.

Den 17. Mai i 2009 spilte Paolo sin offisielle kamp nummer 900 mot samme motstander det hele startet mot, Udinese. Etter 24 år på det aller høyeste nivået nærmet det seg slutten, og i sin siste match, nummer 902, var Maldini med på å slå Fiorentina 2-0. Legenden Maldini endte altså på over 1000 kamper for Milan, om man regner med alle kamper han har spilt! Legenden Maldini hadde 126 kamper for landslaget, og må være det nærmeste man kommer min definisjon på tidens spiller.

På klubblaget har han oppnådd alt det er mulig å oppnå, og som person virker Maldini å være tilnærmet komplett. Maldini vil huskes som en lederskikkelse med en ufattelig ro, et overblikk i verdensklasse, og med et hjerte som banket for Milanos røde side. Maldini vil for alltid huske som Il Capitano, nummer 3. Legenden!

I 1996 fikk Paolo sitt første barn, Christian, med sin kone Adriana, og i senere tid har de også fått sønnen Daniel(2001). Paolos draktnummer er nå blitt pensjonert, og det er kun en av hans sønner som kan motta trøyenummeret om de en gang i fremtiden skulle komme seg inn i Milans A-stall. Begge to har for øvrig signert for klubben, Christian anses allerede som et stort talent og spiller for klubbens U-lag, så gjenstår det å se om han kan ta steget opp og bli like stor som sin far.

Paolo Cesare Maldini fortjener all den ære det er mulig og tildele ham, og jeg anser dette som den største fotballspilleren gjennom tidene. Kanskje ikke den beste, men om man tenker på lojaliteten, personligheten og stabiliteten Maldini har vist gjennom sine 24 år på toppnivå hersker det ingen tvil om at han er størst i mine øyne.

Avslutningsvis tenkte jeg det kunne passe fint med en video som viser små glimt av Maldinis enorme karriere:
http://www.youtube.com/watch?v=HbRmkTlArHc

Helt til slutt vil jeg sitere en av Maldinis replikker under en reklamefilm for Nike:

Alle fotballspillere har den samme drømmen. De debuterer på landslaget som relativt ukjente spillere, får ballen dypt på egen halvdel og forserer. De passerer den ene motstanderen etter den andre, og etter en herlig finte like utenfor straffefeltet er keeperen borte og målet åpent. Det er bare å trille ballen i mål.
Det er da jeg dukker opp….